Stålets historie
Stål er et materiale som har spilt en avgjørende rolle i menneskehetens historie. Dets styrke, allsidighet og holdbarhet har gjort det til et avgjørende element i utallige industrielle, arkitektoniske og teknologiske prestasjoner. La oss dykke ned i historien til dette bemerkelsesverdige metallet og oppdage hvordan det har formet verden vi lever i dag.
Historien om stål kan spores tilbake tusenvis av år til oldtiden. Tidlige sivilisasjoner, som egypterne og mesopotamierne, oppdaget og begynte å bruke jern som et grunnleggende metall, og de tidligste forsøkene på å produsere stål kan spores helt tilbake til rundt 1800 f.Kr. Imidlertid var det først ved utviklingen av jernutvinningsteknikker og kunnskap om karboninnhold at stålets sanne potensial ble realisert.
En av de tidligste kjente metodene for å produsere stål var damaskusstål, som ble smidd av arabere og indere allerede på 300-tallet f.Kr. Damaskusstålet var kjent for sin bemerkelsesverdige styrke og skjønnhet, og ble brukt til å lage blant annet våpen og rustninger. Dette ble oppnådd gjennom gjentatte sykluser av oppvarming, herding og smiing, som resulterte i et materiale som var overlegent til tidens jern.
I løpet av middelalderen ble kunnskapen om stålproduksjon spredt over hele verden. Viktige fremskritt ble gjort i Europa, spesielt i regioner som Tyskland og Storbritannia. Ulike teknikker, som for eksempel bessemerprosessen på midten av 1800-tallet og senere den moderne stålfremstillingsprosessen, førte til den industrielle revolusjonen, som dramatisk økte stålets tilgjengelighet og gjorde materialet billigere.
Stålets historie historie kan ikke skrives uten å trekke fram engelskmannen Henry Bessemer. I 1855 tok han ut patent på det som fremdeles går under navnet Bessemer-prosessen. Kort fortalt reduserte den produksjonstiden for stål fra to uker til en halvtime. Det senket samtidig prisen per tonn stål med rundt 80 prosent. Ikke overraskende anses Bessemers oppfinnelse dermed som starten på den andre industrielle revolusjon. Samtidig slo det beina under tradisjonelle jernverk, slike som de fleste norske.
I 1823, da vår grunnlegger Peter H. Schreiner startet sin bedrift, var Christiania en småby med bare 16 000 innbyggere. Byen lå ved utløpet av Loelva, det vi i dag kaller Bjørvika og Gamlebyen. Grünerløkka, Karl Johan og Frogner var bondelandet.
En kjapp titt på historien
Norsk Stål har sin bakgrunn fra den danske kjøpmannen Peter Schreiner, som kom til Christiania i 1823 og bygget seg opp som grossist innen isenkram og jernvarer. Rundt 1830 dreide virksomheten seg over til engrossalg av jern og metall fra utenlandske leverandører til norske industribedrifter. I 1874 ble Schreiners mangeårige medarbeider Conrad Anker tatt opp som kompanjong og medarbeider, og da Schreiner døde i 1880 ble Anker eneeier.
De siste femti årene har det skjedd mye! I 1982 fusjonerte Schreiner AS med Kars & Fleischer, og ble til Schreiner Fleischer AS. Norsk Stål ble opprettet i 1984 ved utskillelsen av stålavdelingen i Aspelin-Stormbull. Eierne var da Norsk Jernverk, Elkem og Aspelin-Stormbull. Fra 1995 til 2015 var selskapet eid av britiske Corus Group og Svenskt Stål AB. I 2015 fusjonerte Norsk Stål med Leif Hübert Stål, og Leif Hübert AS eier i dag 100 prosent av Norsk Stål. Derfor kan vi stolt si at vi er på norske hender den dag i dag.
Anker tok bedriften til neste nivå. Omsetningen ble mangedoblet de tredve årene han drev selskapet, før sønnen Ferdinand Anker tok over. Den industrielle utviklingen hadde økt behovet for jern og metaller, og på de femti årene fra 1845 til 1895 økte antallet industribedrifter i hovedstaden fra 40 til 291. I tillegg var det stor bygge- og anleggsvirksomhet, så appetitten for stål var stort. Selskapet vokste naturlig nok i takt med utviklingen, og da firmaet feiret hundre år i 1923, var antallet ansatte steget fra 20 til 50. Selskapet hadde også utvidet til Harstad, Trondheim og Drammen.
Den industrielle revolusjonens innvirkning på stålproduksjonen var monumental. Stål ble grunnlaget for utviklingen av jernbanenettverk, broer, bygninger og maskiner som drev den raske veksten og moderniseringen av samfunnet. Et av de mest ikoniske eksemplene på dette er Eiffeltårnet, som ble bygget til verdensutstillingen i Paris i 1889 og stod som et monument over stålets makt og potensial.
I det 20. århundre fortsatte stålet å være sentralt for industriell vekst og teknologiske fremskritt. Under de to verdenskrigene var stålet avgjørende for våpenproduksjon og utbyggingen av infrastruktur, og etter krigen ble stål en viktig faktor for gjenoppbyggingen av ødelagte byer og utviklingen av moderne infrastruktursystemer.
I dag er stålet en uunnværlig del av vår moderne verden. Det brukes i alt fra konstruksjon og bilproduksjon til verktøy, husholdningsartikler og elektronikk. Stålets evne til å tåle ekstreme påkjenninger, motstå korrosjon og gi strukturell integritet gjør det til et foretrukket materiale i mange bransjer.
Stålets historie har vært en kontinuerlig utviklingsreise, drevet av menneskets evne til å utforske og forbedre materialer. Fra de tidligste forsøkene på å smi jern, til moderne teknologier som rustfritt stål og legeringer med spesielle egenskaper, har stålet utviklet seg til å bli et hjørnesteinmateriale for menneskeheten.
Billigere og hurtigere stålproduksjon takket være Bessemer-prosessen, muliggjorde den store jernbaneutbyggingen i siste halvdel av forrige århundre. Den gjorde handel og reiser enklere og flyttet vår sivilisasjon et langt skritt framover.
I dag fortsetter forskning og utvikling innen stålteknologi å skape nye muligheter. Avanserte produksjonsmetoder og nye legeringer åpner døren for enda sterkere, lettere og mer holdbare stålmaterialer. Stål er ikke bare en historie om fortidens prestasjoner, men en pågående fortelling om fremtidens potensial.
Stål har spilt en viktig rolle i menneskets historie. Dets evne til å forme verden rundt oss gjennom konstruksjon, transport og teknologi er et bevis på materialets allsidighet og pålitelighet. Slik vil stålet fortsette å være en viktig del av samfunnet vårt og fortsette å inspirere til nye oppdagelser og prestasjoner i fremtiden.
